Kjære lesere,
I tider med strengere EU-regelverk får frivillig klimavern større fokus, ledsaget av økte krav til åpenhet. Fra og med 2025 vil mange selskaper være pålagt å gi detaljert informasjon i henhold til CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) om hvordan de reduserer utslippene sine og kompenserer for uunngåelige restutslipp. Dette reiser tilbakevendende spørsmål om dobbelttelling av kompensasjonsbetalinger.
I dag vil jeg avklare hvordan de to nivåene – frivillig kompensasjon fra bedrifter og myndighetenes karbonavtrykk – kan fungere harmonisk sammen, og hvorfor EVA-sertifikater representerer en pålitelig komponent i en bærekraftig klimastrategi.
Din oppdatering om lokalt klimavern.
Lær hvordan vår eva Forest Climate Standard støtter prosjekter av høy kvalitet og utgjør en reell forskjell for klimaet vårt. Abonner på nyhetsbrevet vårt nå og hold deg regelmessig informert.
Frivillig klimabeskyttelse og dobbelttelling – to nivåer, ett mål
Bedrifter må gjøre klimastrategiene sine transparente i henhold til CSRD.
SBTi ( Science Based Target Initiative ) hjelper bedrifter med å sette sine nullutslippsmål og frivillig forplikte seg til å nå dem innen en bestemt tidsramme. For å bli klimanøytrale må bedrifter unngå CO₂-utslipp fullstendig i sin egen bedrift, eller i det minste redusere dem så mye som mulig. Det frivillige klimabeskyttelsesmarkedet tilbyr CO₂-sertifikater for å kompensere for uunngåelige restutslipp.
Disse sertifikatene representerer en spesifikk mengde CO₂ som kompenseres gjennom klimavernprosjekter. Mange selskaper ønsker å bruke regionale sertifikater for å kompensere for sine restutslipp. Disse sertifikatene genereres for eksempel gjennom skogplanting eller konvertering av skog (til klimarobuste skoger) i Tyskland eller Europa, og kompenserer for utslippene der de oppstår. Derfor har vi i Eva utviklet den første skogklimastandarden for opprettelse av skogklimasertifikater.
Hva ligger egentlig bak den offentlig kritiserte såkalte dobbelttellingen?
I tillegg til et selskaps klimaprestasjon vurderes også klimaprestasjonene til hvert land. Denne nasjonale klimabalansen inkluderer all klimaprestasjon som har som mål å redusere eller kompensere for utslipp – på samme måte som økonomiske verdier inkluderes i bruttonasjonalproduktet (BNP).
Men akkurat som med BNP, er et lands klimaprestasjon avledet fra resultatene til individuelle selskaper, i stedet for å telles «dobbelt», slik det ofte feilaktig antas. Det er selskaper og forbrukere som genererer utslipp og kompenserer dem deretter; landet registrerer bare den samlede klimaprestasjon og iverksetter ingen ytterligere tiltak. Landet setter maksimalt regulatoriske insentiver og rammeverk for klimabevisst atferd fra forbrukere og selskaper.
Siden klimamål for myndigheter og bedrifter alltid samhandler innenfor samme nasjonale territorium, har EU-kommisjonen utviklet CRCF (Carbon Removal Certification Framework, sett inn lenke) som et kvalitetsrammeverk for europeiske klimasertifikater i det frivillige karbonmarkedet.
Et eksempel:
Inkludering av klimaytelse på selskapsnivå og i NDC (nasjonalt bestemte bidrag) teller ikke dobbelt så lenge selskapet balanserer utslippene sine innenfor sine egne nasjonale grenser. Hvis for eksempel et japansk selskap skulle kompensere for utslippene sine med tyske sertifikater, måtte EU utstede en såkalt tilsvarende justering (for Tyskland), som ville fjerne klimaytelsen til sertifikatene fra EUs balanse og legge den til den japanske balansen.
Det samme gjelder selvsagt omvendt. Sertifikater utenfor EU krever alltid tilsvarende justeringer hvis de skal brukes til kompensasjonsformål! Derfor oppnår europeiske selskaper størst innvirkning på landets karbonavtrykk ved å investere i europeiske sertifikater.
Med vår «Made in Germany»-standard for skogklima, tar vi sikte på å støtte dette klare skillet og styrke tilliten til både skogeiere, utstedere og investorer. For en transparent videreutvikling av markedet for frivillig klimabeskyttelse i Europa.
Dyptgående kunnskap for nedlasting.
Vil du forstå sammenhengen mellom klimavern og økosystemtjenester i detalj? Du finner alle viktige dokumenter, standarder og rapporter på nedlastingssiden vår. Last ned ekspertisen vår gratis nå og bygg et solid kunnskapsgrunnlag.
CSRD og rollen til EVA-sertifikater
Med innføringen av CSRD ble selskaper pålagt å opplyse om hvordan de håndterer sine CO₂-utslipp. Hovedfokuset er å unngå og redusere utslipp. Frivillig kompensasjon er et alternativ for uunngåelige restutslipp – forutsatt at det er transparent og verifiserbart. Det er her eva-sertifikater kommer inn i bildet:
Etterfølgende sertifikater
Disse refererer til allerede realiserte og verifiserte CO₂-opptak fra europeiske skogbruksprosjekter. De muliggjør umiddelbar kompensasjon og kan inkluderes direkte i CSRD-rapporteringen.
Forhåndsbekreftelser
Disse sertifikatene dokumenterer fremtidig CO₂-fangst, for eksempel fra skogplantingsprosjekter etter naturkatastrofer. Direkte kompensasjon for nåværende utslipp er derfor ikke mulig på dette stadiet.
I det første trinnet tjener disse sertifikatene primært til å forhåndsfinansiere klimavernprosjekter og gir skogeiere den avgjørende fordelen av å kunne iverksette umiddelbare tiltak, for eksempel for gjenplanting av skog.
Men selskaper drar også nytte av sine mellom- til langsiktige kompensasjons- og innkjøpsstrategier, ettersom Eva publiserer en prognose for hvert sertifiserte klimabeskyttelsesprosjekt, som viser når og hvor mange forhåndssertifikater som vil bli konvertert til etterhåndssertifikater.
Disse etterfølgende sertifikatene kan deretter brukes til å kompensere for uunngåelige restutslipp. EVA Forest Climate Standard, utviklet i samarbeid med eksperter, skogbruksselskaper og forskere, sikrer maksimal åpenhet.
Alle utstedte enheter er tydelig registrert, avviklet og metodisk håndtert separat, og hvert selskaps bidrag til klimavern er dokumentert i samsvar med loven.
CSRD og rollen til EVA-sertifikater
Kombinasjonen av frivillig klimavern og CSRD åpner nye muligheter for selskaper: På den ene siden kan de spesifikt kompensere for sine uunngåelige restutslipp, og på den andre siden drar de nytte av tydelig strukturert rapportering.
Med EVA-sertifikater ønsker vi ikke bare å sikre at all klimaprestasjon registreres nøyaktig, men også å muliggjøre pålitelig, regional klimabeskyttelse gjennom høye standarder og validerte metoder med bred deltakelse fra viktige interessenter.
For oss er åpenhet avgjørende for å fremme bærekraftige investeringer i europeiske skogbruksprosjekter i fremtiden og for å bidra aktivt til EUs klimamål.
Les mer om dette emnet i artikkelen vår om EU-CRCF .
Konklusjon
Oppsummert åpner frivillig klimavern i kombinasjon med de skjerpede EU-kravene og CSRD for nye muligheter.
Gjennom målrettet bruk av EVA-sertifikater kan bedrifter kompensere for sine uunngåelige restutslipp på en transparent og troverdig måte, uten å telles dobbelt i det nasjonale karbonavtrykket. I stedet for å representere konkurrerende tiltak, fungerer bedriftstiltak og statlige klimamål harmonisk sammen – på samme måte som økonomisk ytelse bidrar til bruttonasjonalproduktet.
Ved å tydelig skille regnskap på selskapsnivå og nasjonalt nivå, samt ved å diversifisere bruken av forhånds- og ettersertifikater, skaper Eva et standardisert og pålitelig rammeverk for det frivillige karbonmarkedet. Dette muliggjør ikke bare umiddelbar kompensasjon for utslipp, men fremmer også langsiktig regional klimabeskyttelse og utvidelse av bærekraftige skogbruksprosjekter.
Til syvende og sist skaper dette en vinn-vinn-situasjon for bedrifter, myndighetene og planeten vår – preget av åpenhet, klare standarder og en felles forpliktelse til klimavern.
Med vennlig hilsen,
Rüdiger Meyer
Administrerende direktør eva service GmbH
Din oppdatering om lokalt klimavern.
Lær hvordan vår eva Forest Climate Standard støtter prosjekter av høy kvalitet og utgjør en reell forskjell for klimaet vårt. Abonner på nyhetsbrevet vårt nå og hold deg regelmessig informert.
Flere artikler
